Ingen dager er lik. Det har jeg bare fortsette å erfare etterhvert som dagene har gått. Lørdag den 6. juli fikk jeg virkelig kjenne på dette. Boris var et mareritt uten like. Dagen startet helt greit. Jeg sto opp ca 06:30, min kjære dro på jobb og Boris lo å sov til klokken nærmet seg 13:00 ca. Da kom min kjære hjem. På den tiden hadde jeg rukket å gjøre litt husarbeid, sprunget 15 km på mølla og gått i dusjen. Vanligvis er Boris sammen med meg på disse aktivitetene. Han ligger vanligvis framfor mølla, vandrer etter med når jeg bretter klær osv. Men ikke idag. Sånn sett så er det jo bra at han blir mer selvstending, men det er uvant. Uansett, når Boris først våknet, så begynte alt å bare gå nedover.

Det som var casen var at Boris ikke ville la buksebeina våre være. Denne lørdagen hadde vi noen æren i byen, så vi tok Boris med oss i bilen. For å komme oss til bilen, så er vi nødt å gå ca 4-5 minutter. Når vi ankom bilen så forsøkte jeg å trene litt med Boris. Det for å gi han litt stimuli før han måtte ligge litt i bilen. Det jeg tror skjedde med Boris var at han var så full av stress i utgangspunktet at han ikke greide å samle seg selv. Det som er , er nemlig at han fikk bære leken sin ned til bilen, hvilket medførte at han lekte litt med den underveis. Å gå i en travel by = stress. Å leke med leken = stress. Å oppleve å måtte jage leken når vi ankom bilen. Det fordi vi var så dum å kaste den = stress. Hodet til Boris var fullt av stress. Hvordan kan jeg tro at han skal kunne roe ned å trene med meg da. Jeg gjorde et godbitsøk før jeg begynte å trene, men det var ikke nok. Det jeg skulle ha gjort var å bare droppe treningsøkten og gjøre enda flere godbitsøk. Han plukket jo bare med seg dårlige erfaringer. Vi begge opplevde en overstresset umulig Boris. Han hoppet og styrte og det var helt UMULIG å få kontakt med han. Det gikk faktisk så langt at han hoppet opp og bet min kjære i ræva. Haha, det er lovt å flire litt, men offff. Det er jo overhode ikke bra at det går så langt. Heldigvis roet han seg etterhvert. Jeg fikk gjort noen godbitsøk og avsluttet med å gjøre noen triks han kan veldig godt. Jeg måtte avslutte med noe bra. Jeg har hørt fra, jeg tror det var Maren Teigen, at det er lurt å avslutte med noe hunden mestrer. Det fordi det er det hunden husker. Sååå, det var nu baktanken med det.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Dagen fortsatte og vi gjorde de ærene vi måtte. Når jeg trodde at alt skulle bli bedre så oppsto de noe som jeg er ekstremt redd for skal påvirke Boris til det negative. Når vi var på senteret for å plukke opp noe greier på apoteket, gikk bilalarmen av i bilen vår. Det som hadde hendt var at bilen hadde blott låst med et uhell. Vi kjører Volvo, så det som skjer er at , dersom vi låser bilen, så går sirenen av dersom noe beveger seg inni bilen. Inni bilen lo Boris. Bilen ble låst. Og etter 5 minutter gikk sirenen av. Heldigvis hørte jeg sirenen og skjønte med en eneste gang at det var min bil. Jeg raste ut, men var ikke rask nok. Ved første øyekast, så det ikke ut til at Boris hadde blitt påvirket overhode, men jeg er ikke sikker. Med tanke på hva som skjedde senere den ettermiddagen, så er jeg redd for at det kan ha tuklet med hjernen hans. Gjort han redd eller noe. Jeg vet ikke. Kanskje jeg overreagerer, men jeg er så redd for å gjøre Boris usikker og engstelig. Han ble jo mest sannsynlig skremt og kunne ikke flykte noen steder. Senere den dagen dro vi en tur i Kirkeparken. Her var han relativt grei. Han hoppet og styrte litt, men det var overkommelig. For meg virket det ikke som at han hadde blitt påvirket av bilalarmen. Dette var i starten av økten. Jeg fikk kontakt med han her, men han var ikke 100% Vi gjorde litt lydighetstrening, øvde litt på innkalling, før vi så gidde oss. Etter det dro vi hjem, hvor vi så gjorde litt hverdagslige gjøremål + litt montering av rullegardiner. Boris fikk med andre ord ikke sovet noe på den tiden.

Når klokken bikket 17:30 så måtte min kjære tilbake på jobb. På det tidspunktet så hadde vi vært hjemme i ca 1 t 40 min. Boris hadde ikke fått sovet et eneste minutt. Hvorfor måtte jeg på død og liv på tur da. Jeg tror nok ikke jeg tenkte på Boris sine behov der og da, men mest mine egne. Jeg vill på tur, men Boris var sliten og trengte hvile. Det var veldig tydelig når jeg tok han i bilen for å dra. Han sovnet med en eneste gang. Når vi kom til Håkvikskogen(der vi skulle gå tur) kledde jeg på han langlinen. Han ville ikke gå. Han satt seg ned vær 10 -ene meter. Men jeg presset på. Etter bare 100 meter begynte hoppingen og bitingen. Han låste seg helt. Jeg fikk ikke kontakt. Ikke en gang karbonader fungerte. Å avlede med leke eller noe annet fungerte heller ikke. Etter 500 meter gidde jeg rett og slett opp. Jeg hadde forsøkt alt jeg visste om at jeg kunne gjøre. Han sluttet ikke å hoppe og bite uansett hva jeg gjorde. Han knurret, best etter godbitposen, armene, skoene og t-skjorte kanten. Hode til Boris hadde forlatt jorden, og det var virkelig vondt å se. Jeg vente om og gikk tilbake mot bilen. Da ble det fart i han. Det var tydelig at han ville til bilen. Men hoppingen tok ikke slutt på vei tilbake. Den var ikke like ille, men likevell. Den stoppet ikke før jeg var 100 meter fra bilen. Da roet han seg. Jeg sørget for å rose han masse når han bare gikk ved siden av meg uten å verken hoppe eller bite. Jeg satte han i bilen og borte var han. Han sloknet med en eneste gang. Jeg var hjemme rundt 19:00. Siden den tid har Boris sovet, spist og vært ute å tisset.

Det er søndag den 07.juli, og klokken er 12:00 når jeg skriver dette. Boris ligger ennå å sover. Han har sovet i ca ett sett siden klokken 23:00 i går kveld. Det er vanligvis helt normalt at Boris sover lenge om dagene, men jeg er litt bekymret. Er det bare tennene som plager han, har han vondt noen plasser, ble han påvirket av bilalarmen eller er han bare Boxer. Jeg har fått kommentarer på at dette er slik Boxer-rasen og valper generelt sett kan være, men så ille?? Er det normalt? Det jeg tenker er at Boris mest sannsynlig bare var veldig sliten i går, men jeg vet ikke!

En faktor jeg tror kan ha veldig mye å si er at jeg kanskje ikke var helt i slaget. Hunder plukker opp dersom vi ikke legger hele oss inn i hundetreningen. Jeg var antagelig litt engestelig og frustrert før vi gikk ut døren første gang denne lørdagen. Belønningene kom kanskje ikke fra hjerte slik den vanligvis gjør. Jeg hadde mye ting jeg skulle rekke å få gjort denne dagen og hadde litt tidsklemme på klokkeslett også. Min egen feil. Dette plukker sikkert Boris opp. For øyeblikket leser jeg en bok skrevet av Maren og Jørgen Teien Rørvik. Denne heter Best sammen: Det usynlig båndet mellom deg og hunden din. I boken sier de at det er lite tvil om at du kan tenke en hund dårlig ved å tenke deg selv dårlig. Det er mulig å bryte hunden ned ved å sende feile signaler. Om man eksempelvis over lang tid har frustrert seg over at hunden trekker i båndet, så vil den irritasjonen påvirke ikke bare relasjonen mellom hund og eier, men også hunden isolert sett. Det blir til et selvforsterkende problem at hunden opplever at man er missfornøyde med den. Slik er det sikkert med meg og Boris. Jeg frustrerer meg veldig over denne hopping og bitingen på tur. Så det har blitt til at jeg tenker på den før jeg overhode har dratt på tur. DET ER IKKE BRA. Det er derfor jeg vil ta tak i det NÅH! Det før relasjonen vår er brutt helt ned. Løsningen som blir fremstilt i boken er ganske enkel men samtidig utrolig vanskelig. Jeg må jobbe med meg selv. Jeg må trene tankene mine og med det være bevist i hundetreningen. Når jeg nå skal dra på tur, så er jeg nødt å tenke godt om Boris. Ikke konstant tenke, åhh, nå blir han å hoppe og bite, men heller: <<Han er den beste hunden i hele verden, og kan få til alt>> Det har jeg en vei å gå, men dette skal jeg klare. Jeg har opplevd så mye drit i livet, så dette skal jeg får til. Dagen var nok skikkelig drit denne lørdagen, men fra nå av blir det bare å gå oppover.

Hovedgrunnen til at han er som han er handler jo selvfølgelig ikke bare om meg. Han er i 5-7 måneders fasen, hvilket betyr at han er midt i den første kjønnsmodningen. Jeg har jo hørt mange plasser at valper har en tendens til å bli ulydige men…? Uansett, det vi skal kjøre på med nå er konsekvent trening, mye positiv forsterkning, kontakt og legge inn litt mer vile. Vi skal, med bakgrunn i råd fra kursleder på valekurset legge inn godbitsøk på steder hvor vi ser han mister hode. Ikke la han leke med seg selv på tur. Lek skal gå gjennom oss på tur. Tror det blir å hjelpe Boris til å kontrolere stresset.

SNAKKES i neste innlegg<3

Forhåpentligvis har jeg fått noen svar og resultater da.