Som konsulent er kan dagene fort bli litt ensom. Jeg jobber ekstremt mye hjemmefra og har derfor ikke så mye folk rundt meg om formiddagene. Jeg deltar selvsagt på en rekke teamsmøter, men det å snakke med folk over internettet blir overhodet ikke det samme som å møte folk fysisk. Heldigvis bor jeg i byen så å ikke se kjennfolk, eller folk generelt, er praktisk talt umulig.

Likvell, det er ikke altid jeg ønsker å småprate med fremmede. Fordi de venninnene jeg har gjerne har sine ting de holder på med, så blir det ofte slik at jeg gjør ting alene eller sammen med min kjære. Når min kjære må jobbe, så rømmer jeg ofte til fjells eller i skogen. Selvsagt er jeg ALDRI alene. Boris er altid med. Grunnen til at jeg er så utrolig glad for at jeg har Boris, er fordi han tar opp tiden min.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han holder meg opptatt i løpet av dagen. I følge min kjære samboer så har jeg ”makk i ræva”. Jeg greier ALDRI å sitte stille. Om jeg sitter stille, så betyr det gjerne at jeg har hvert over aller fjell og fjorder først. Selvom jeg ikke har påvis ADHD, så kan jeg vedde på at jeg har det.

Uansett, poenget er at dersom jeg ikke har noe å drive dagene med, så har jeg lett for å miste meg selv og gå helt ned i kjelleren. Det er ikke noe tvil om at hunder gir oss bedre psyksik helse. Gjennom tunge tider er det ikke noe tvil om at Boris hjelper oss mer en hva et familiemedlem ville gjort. Dette kjenner ihvertfall jeg meg igjen i.

På en superstressende arbeidsdag, så vill jeg veldig skjeldent sette meg ned å snakke om det. Det jeg trenger er å gå en tur og flytte fokuset over på noe annet. Eventuelt, dersom hoften min slår seg vrag, så hjelper det altid å gå en rolig tur, trene, leke og ligge i sofa med Boris. Han er et lys i hverdagen. Den som syr sammen bitene, når alt raser sammen. Han hjelper meg og min kjære med å komme oss gjennom ting sammen og hver for oss. Han er vår lille reddende engen i form av en pøbelfis.

Å ha Boris er det samme som å ikke være alene<3