Når man snakker om menneskets beste venn, er det lett å tenke på de mest kjente rasene: labrador, golden retriever eller kanskje border collie. Men for de som virkelig kjenner Boxer-rasen, er det ingen tvil: denne energiske, lojale og elskverdige hunden er en av de mest bemerkelsesverdige og elskbare hunderasene som finnes. Fra sitt karakteristiske utseende til sin uimotståelige personlighet, er Boxeren en rase som etterlater et varig inntrykk – ikke bare på hjertet, men også i livet til dem som er så heldige å dele det med en. Vi har Boris, og det går ikke en dag uten at vi er takknemlig for det.
For deg som har lest de tidligere innleggene, så vet du at Boris har være litt av en prøvelse til tider. Men hvilken valp og unghund er ikke det. Okei, vår første hund, Theo(Labrador Retriever), var veldig medgjørlig, men der hadde vi gullhår. Du har kanskje sett en tiltok, hvor det blir lagt fram video av hunden som fikk deg til å kjøpe din andre hund. Theo var en slik hund. Men så fikk vi Boris…… Og JAH, han var djevelen selv, for å si den sånn. Men nå, som han er blitt eldre, er ting har falt litt på plass og treningen begynner å sitte, er ting litt annerledes. Men det har ikke kommet kommet gratis. Det gjør vell egentlig ingenting i livet. Mitt livsmotto er, om du vil ha noe så må du JOBBE for det. Og det har jeg fått kjent på det første året med Boris. Han har presset oss til det ytterst på alle områder, også områder vi ikke var klar over. Uansett!
Du lurer kanskje på hvorfor jeg skriver dette innlegget. Svaret er enkelt. Perspektiv. Jeg har til nå bare lagt fram alle utfordringene vi har hatt, og med det fokusert lite på de MANGE fine sidene ved å eie en boxer. Sidene som MANGE overser.
Et særpreget utseende
For mange av de vi passerer på gaten, så har Boris et bemerkelsesverdig utsende: en kraftig og muskuløs kropp, kort og glatt pels, et karakteristiske “bokseransiktet” med kort snute og store og uttrykksfulle øyne. Boris har et nesten menneskelig uttrykk ved seg, som viser både nysgjerrighet, glede og rampete intensjoner. Det finnes få ting som er mer sjarmerende enn de gangene Boris tilter hodet nysgjerrig mens han forsøker å forstå hva vi sier. Til tiden virker det nesten som han forstår. Om du som leser dette ikke betrakter boxer-rasen som en pen hund, så får du bare ta deg en bolle. Jeg kjøpte ikke Boris for utsendet sin del, men for lynnet.
Personlighet med stor P
Boris har nemlig en personlighet med stor P. Han er livlig, sosial og ekstremt lojal. Boxer-rasen blir ofte omtalt som “et evig barn”, det på grunn av sin lekne natur og ungdommelige oppførsel. Dette er Boris et godt eksempel på. Han er alltid klar for å leke og følger etter meg fra rom til rom. Er stemningen litt dyster eller trist, ja da kan du vedde på at Boris forsøker å by opp til lek. Kjeder han seg i 2 sekunder, så kommer valpen fram. Boris er vår klovn – ikke i negativ forstand, men fordi han elsker å underholde. Han er klønet, løper gjerne i et tre, «bokser» til ballen, tar et svalestup dersom ballen er havnet i et hull og så mye mer. Han fyller dagene våre med latter og underholdning. Måten han snurrer kroppen rundt som en kidneybønne når han vill ha kos. Sumiene han får når når vi girer han opp med vår lyse stemme bestående av ros over hvor fin han er. Og de øynene. På dårlige dager legger han hodet sitt i fanget vårt og viser med hele kroppen , men ikke minst med blikket, hvor mye han elsker oss. Boxere sies å være ekstremt menneskeorienterte, og at de nesten glemmer at de er hunder. Dette kjenner vi igjen i Boris. Boris er vår ekstra hårete lille gutt på fire bein.
En Intelligente og trenbare energibunt
Av folk rundt oss har vi fått høre at boxere har lett for å bli aggressive, og at valget vårt av rase ikke var så lurt. Det fordi det er en rase som ikke er «akseptert av samfunnet». Om den er akseptert av samfunnet bryr jeg meg fint lite om. Og for deg som tror at boxer-hunden er aggressive og voldsomme, ta på deg lesebrillene, og les fra nå av et ord av gangen, NØYE. Boxeren er smarte hunder – noen ganger til og med litt for smarte for sitt eget beste. De lærer raskt, hvilket kan slå ut i både positiv og negativ retning. Som en eier av en boxer er det derfor viktig at du vet hva du holder på med. En boxer kan være kreative og finner gjerne måter å “gå rundt” regler på. Derfor er det viktig med konsekvent trening og positiv forsterkning. De responderer veldig godt på ros og belønning, og kan lære både enkle og avanserte kommandoer. Som første gangs hundeeier er det ikke anbefalt å kjøpe boxer, da den kan lære en uvane like fort som den lærer å hente skoen til deg, hvilket Boris kan!!
En veltrent Boxer er en glede å ha – den er lydig, oppmerksom og glad i å samarbeide. Den liker å bli utfordret mentalt, og trives godt med aktiviteter som agility, lydighetstrening eller sporarbeid. Dette har vært vårt fokus når det kommer til Boris. Fokuset på lydighet, konsekvent trening og ro har gitt resultatet. Boris har per idag et lite problem med passeringstrening av andre hunder. Men det er et VANLIG problem. Tenk deg om. Når du har passert små hunder på gaten, hvor mange av de bjeffer mot andre hunder? Tenkte meg det. Forskjellen mellom Boris og disse små hundene er størrelsen på kroppen og det ytre. På grunn av størrelse og utsende vil en boxer som har passeringsproblemer se langt mer voldsomt ut enn om en liten terrier eller spisshund gjør det.
Med det sagt, er det verd å merke seg at en godt fysisk og psykisk trent hun er en rolig hund. Boxere, og da også Boris, er ingen sofapotet. Boris er aktiv, og har masse energi. Han trenger både fysisk og mental stimulering. Lange turer, lek i hagen, løping, og utfordrende leker er viktig for at han skal ha det bra. En understimulert Boris kan fort bli destruktiv, ikke fordi han er slem – men fordi den kjeder seg. Det er ikke til å stikke under en stol at Boris, i en periode, har kjedet seg på tur sammen med oss. Vi har løst dette ved å gi han oppgaver. Han bære for eksempel på en «dummy», blir bedt om å sitte eller gå fot.Når han ikke gjør noe av dette så er hans oppgave å trekke. I påsken var dette hans oppgave på trugeturene. Stoppet vi var hans oppgave å «sitte» og «bli». Eventuelt ligge på plassen sin. En form for fysisk og psykisk aktivisering på de dagene vi ikke var på tur var trening på å avlevere ballen til oss, apport eller søk. Etter en god tur eller en aktiv dag, er det ingen tvil om at vi får kjenne på boxer-kjærligheten. Det lite som slår en trøtt Boxer som krøller seg sammen ved siden av deg og snorker fornøyd.Som sagt, godt aktivisert hund, er en fornøyd hund.
Litt ramp, men alltid elskverdig
Med det sagt, så vil jeg avslutte med å si at ingen raser er perfekt – og Boxeren kan være en håndfull. Boris har vært en håndfull. Han har vært rampete, og da spesielt i alle fasene han har vært i til nå.På noen dager fungerer INGENTING, og det virker nesten som at han ikke er trent overhode. Han herjer på tur, stjeler doruller eller nekte å gå ut av bilen. Måten vi løser dette på er bare å forhindre at slike ting skjer. Som for eksempel, kan vi forhindre at han stjeler ting, ved å ikke gi han muligheten til å gjøre det i utgangspunktet. Merker vi på Boris at han har «den dagen», så unngår vi rett å slett å gå en tur, det for å unngå at han øver seg på å rive og slite i jakkeermene våre eller i båndet. Et alternativ for oss har vært å kaste ball eller trene apport. Er han ikke mottakelig for å avlevere til oss, så lar vi han løpe rundt som en «idiot». Når den verste energien er borte, da kan vi ta fram annen metal aktivisering. Eksempelvis søk eller lydighet, dersom han er mottakelig for det. På en skikkelig dårlig dag er han vanligvis ikke det. Så da går det for det meste i at han «løper rundt», vi kaster ball og gjør litt søk for å roe han ned, før vi så avslutter dagen med litt lydighet hjemme.
Den siste tiden har han funnet ut at han skal leke med båndet når vi er på tur. Igjen, når små hunder gjør det er det bare irriterende, men når Boris gjør det! Da river han oss overende. Men det ordner seg. Løsningen er å gi han en annen oppgave! I tillegg til å ha tallmodighet og bare trene på. Vi bombesikker på at Boris blir å vokse opp til å bli en harmonisk og elsket følgesvenn. Konsekvent trening, men fokus på positiv forsterkning, er nok alt som skal til. Bare se hvor langt vi har kommet oss idag. For leden dag, gikk jeg en trugetur på om lag 5-7 km, med en annen hund til stede, uten at han viste noen tegn til å begynne å hoppe og bite. Han lyttet til kommandoene mine, og oppførte seg i grunnen veldig harmonisk. Sprudlende og glad var han, men det er fordi han er boxer. Den voldsomme atferden vi har slitt med tidligere er dabbet av, nettopp fordi vi har trent, og fordi Boris er blitt eldre og nå begynner å skjønne reglene.
«Akseptert av samfunnet»?
Med det sagt ønsker jeg å avslutte dette innlegget med å si; Poenget var ikke å forsøke å overbevise deg som ikke liker boxer-rasen om å skaffe deg boxer. Rasen er definitivt ikke for alle. Målet var å få deg til å forstå grunnen til at vi valgte Boris. Jeg har nemlig fått vite at det er noen som stiller store spørsmålstegn med vårt valg av rase. Noen som ser på rasen som voldsom, aggressiv og uhåndterbar. Noen av dere har til og med kommet med råd som handler om at jeg bør skaffe meg en hund som er mer «akseptert av samfunnet». Jeg baserte valgte av rase på min livsstil, mitt behov og mine interesser. Jeg ville ha en rase som kunne være aktiv og som kunne hjelpe meg gjennom hverdagen. En som kunne være ved min side i enhver situasjon. En som kunne få meg ut av mitt eget hode ved å tilby lek og latter. Jeg tengte en hund som er modig, lojal, morsom, fulle av kjærlighet og som utfordret meg som person. For meg er ikke Boris bare en hund, han er min livsledsager, lekekamerat, klovn og ikke minst mitt eget speilbilde. Han utfordrer meg på områder Theo ALDRI kunne gjort. Han tvinger meg til å være den beste utgaven av meg selv i vanskelige situasjoner. Han tvinger meg til å jobbe med å mestre mitt eget stress. Det fordi at han speiler meg. Er jeg stresset, så kan du banne på at han er stresset. Han drar meg inn i «nuet».
Avslutning
Boris er en boxer! Han er av en rase som tar plass – i sofaen, i hverdagen, og i hjertet. Han krever sitt, men gir tilbake i overflod. Han er ikke bare en vakker hund med kraftig fysikk og sterke instinkter – han er også følsom, kjærlig og trofast. Boris elsker helhjertet, og forventer det samme i retur. Det er bare vi som gir Boris kjærlighet, som forstår hvor mye kjærlighet han gir tilbake.
