Takket være en superhyggelig melding fra kursleder på valpekurset, så ble vi gjort oppmerksom på at Boris muligens kunne være overstimulert. Fram til dagens dato har jeg vært bekymret for det motsatte, hvilket er at han kunne være understimulert. Hennes tanke var at Boris antagelig kan få veldig mye inntrykk i løpet av en dag. Det gir jo veldig mening, med tanke på at vi bor i byen. Selv en enkel luftetur for å tisse gir Boris MASSE inntrykk og stimuli. Hun videreformidlet at hun hadde erfaring med denne typen atferd hos en unghund som også bor i byen. For denne hunden hjalp det å trappe ned på treningen/mengden stimuli. Jeg respekterer hun jeg fikk meldingen av, så om hun gir råd, så hører jeg etter. Etter at jeg fikk denne meldingen, var jeg kjapp på å søke opp ”overstimulert valp” på google. Det første som kom opp, var;
“Det kan være vanskelig å vite om en valp er overstimulert. Noen blir synlig trøtte, andre blir bare enda mer aktive. Ofte vil man merke at den begynner å bite ekstra i hender, hår og det meste annet den kommer over, og den biter ofte hardere”
(https://hunomhund.no/sosialisering-av-valp/)
Kremt kremt…. det beskriver Boris ganske godt. Han ser bare ut til å få mer og mer energi etter hvert som vi trener. Deretter biter han etter både hender, føtter og det han generelt sett får tak. Boris er overstimulert!!
Grunnen til at dette har skjedd, er min egen feil. Jeg har vært opptatt av å være proaktiv i treningen, og derfor ta tak i ting før det blir et problem. I tillegg er hund hobbyen min. Jeg elsker å trene hund, lære om hund, se på hund, se framgang og ikke minst føle at jeg mestrer noe. Men tydeligvis kan det bli for mye av en god ting. Løsningen på dette problemet er selvsagt ikke å slutte å trene med Boris. Om jeg slutter å trene han, vil jeg nok få andre problemer. Unasett, det jeg må gjøre er å strukturere treningsøktene litt bedre og holde dem kort og konkret. Jeg må lære Boris bedre å kjenne og ikke tvinge han med på tur bare fordi jeg tenker det kan være koselig. Ser jeg at Boris vill sove, så MÅ han få sove. Den ekstra turen i parken trenger han ikke.
Aktivitetsmengden denne formiddagen var perfekt. Han virket helt fin og hoppet eller bet ikke. Han var ikke så ivri på å gå tur ute, men supergira på å trene triks inne. Han var den godgutten jeg kjenner og er så UTROLIG glad i.
Dette snudde dramatisk når vi kom ut i skogen. Det var nesten som om han ble en helt annen hund. Jeg kjente ikke Boris igjen. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal si eller skrive. Jeg blir bare så utrolig lei meg. Fornuften i meg sier at jeg må gi dette tid, men akkurat nå vill jeg bare gi fra meg hele BISJA. Jeg vet han er valp/unghund, at tennene klør og at hormonene er i sving. Kanskje jeg må unngå turer i skogen en liten periode, da dette som oftest skjer der. Jeg vill jo ikke lage dette til en vane. Jeg vet ikke!!
SNAKKES i neste innlegg.