Valpebitingen er nok det som setter ting litt i perspektiv når man først skaffer seg valp. Vi ser gjerne for oss den perfekte valpen som bare vill ligge å kose i armkroken vår. Men slik er det dessverre ikke for oss alle. Når jeg, og min samboer, hentet lille Boris så skjønte vi ikke at tiden fremover skulle bli et blodbad. Den første hunden vi hadde sammen slapp vi billig unna med. Theo bet egentlig bare på sine egne ting. Kanskje litt på sofahjørnet og bordbena, men det var alt. Med Chila (Bichon frieen) var valpebitingen der, men likevel. Hun var så liten, så vi merket ikke så mye til de små tennene hennes.
BORIS!!!! offff, en helt annen historie. Vi kunne ikke engang ta på han, uten at hånden vår ble røsket tak i. Om folk ikke visste vi hadde valp, så kunne det sett ut som at vi drev med selvskading. Beklager hvis referansen er litt grotesk, men jeg vet ikke om noe annet det kunne sett ut som. For en som meg, som er veldig opptatt av å gi hundene mine det beste livet de kan få, så tok jeg dette som et stort nederlag. Valpebiting føles så personlig. Det kom absolutt dager hvor jeg følte at jeg var en dårlig hundeeier. Dager hvor jeg trodde at jeg hadde ødelagt hunden. Dager hvor jeg helt oppriktig trodde Boris var aggressiv. Hvilket har overhodet IKKE er. Han er bare valp.
På grunn av mine besteforeldre sitt syn og uheldige opplevelse med en aggressiv Boxer, så møtte jeg myyyye motgang når jeg fortalte om lille Boris. At jeg skulle skaffe meg en til hund syntes de var veldig bra, men en BOXER. Det måtte jeg absolutt ikke skaffe meg. ”Det er FARLIGE vakthunder” Farlige vakthunder???? Jeg har en helt annen oppfatning av rasen, for å si det sånn.
Uansett, på grunn av slike innvendinger fra folk rundt, så trodde jeg at valpebitingen var et tegn på at Boris var farlig. Heldigvis, takket være andre folk i livet mitt, som driver med Boxer og/eller andre raser, så ristet jeg den tanken fort fra meg. Saken er bare at, når man står mitt oppi det, hunden biter etter hendene, lager en typisk Boxer-leke-lyd og leken bare eskalerer. Det fordi man i nøkker til seg hendene, fordi det gjør vondt. Så er det lett å tenke at man har en voldelig hund.
Under valpetiden er det mye som skjer. Det samtidig som at man i tillegg har en jobb og dagligdagse gjøremål man må få gjort. Frustrasjonen over valpebitingen blir derfor så stor at enkelte, slik som meg selv, overtenker situasjonen, og dermed glemmer av hvorfor valpen egentlig biter.
Grunnen til at valper biter er veldig enkel. Det klør i tennene. Valper mister og gror nye tenner fram til de er ca 6-7 måneder. Veldig avhengig av rase! Dette fører til store smerte i munnen, hvilket får de til å bite og gnage på alt de kommer over. Kombinert med dette, så er valper i det man kaller sosialiseringsfasen. Alt skall undersøkes og hvordan undersøker valper. Gjennom munnen.
En tredje grunn, som vi erfarte med Boris, var at bitingen ble veldig ekstrem når han måtte tisse eller bæsje. Måten vi oppdaget dette på var litt uheldig.
Det som ofte skjedde var at Boris begynte å bite og styre, deretter ble han litt roligere, så tisset han inne. Så fort vi skjønte dette så gjorde vi den feilen med at vi tok han ute med en eneste gang han begynte å bite veldig på oss. Grunnen til at jeg sier feil, er fordi at dette lett kunne blitt en uvane. Vi vill jo selvsagt ikke at han skal si ifra til oss, om at han må på do, på andre måter enn det.
Uansett, disse tre tingene, kombinert med at valper generelt har mye energi når de først er våken hjelper ikke akkurat. Ja, valper sover mye, MEN, når de først er våken. Da er de VÅKEN!!. De har masse energi og vill gjerne leke. Slik de gjorde med søsknene sine i valpekassen. Forskjellen nå er bare at søsknene ikke er her for å leke. Så hvem går det ut
over?? Oss selvsagt! Så hvordan kan vi unngå å bli bitt til blods og/eller skape uheldig bitevaner.
Hvordan avlede/unngå valpebiting:
Ikke la den gnage på hender ol
Først og fremst ikke la hunden bite på hendene. Skal du få bort valpebitingen og ungå å lage en dårlig vane, ikke la den øve på å bite deg. Biting på hender, føtter og klær er ikke grit. Lar vi den gjøre det i starten, for så å si at det ikke er greit etter en stund, så gir vi valpen forskjellige signaler. Hvilket kan føre til at den blir forvirret og frustrert.
Ha en stor variasjon av tyggeleker
Gi hunden rikelig med forskjellige tyggeleker av forskjellig materiale. Men ikke ha alle fremme på en gang. Sørg for å ha rotasjon i tyggelekene. Grunnen til det er for at valpen ikke skal gå lei lekene. Ligger lekene fremme til enhver tid, blir de som en stol i stuen for oss. Den bare er der, og vi finner den ikke spesielt interessant
-Eksempler på tyggeleker som Boris elsket/elsker er alt som har vært i fryseren. Vi har eksempelvis en tauleke, som vi skyller i vann og lar ligge i fryseren. Denne er en sikker vinner på kvelden, rett før sengetid. Det vi har erfart er at Boris blir veldig rolig på kvelden dersom han får tyggeleker som dette.
Isoler deg selv fra valpen
-For å unngå at biting blir en vanesak, så er en løsning å isolere deg selv fra valpen. Her er valpegrind en ypperlig løsning. Valpegrinden er selvsagt ikke som et bur. Vår valpegrind er veldig stor og dekker nesten hele stuen. Konseptet er bare å vise valpen at vis den biter, så vill ikke du være sammen med den. Det å gå fra valpen fungerer vanligvis fordi dette gjerne er noe søsknene gjør i valpekassen.
Lag pipelyd
-Eventuelt er det også en ide å lage en høy pipelyd når valpen biter. Grunnen til dette er fordi valper gjerne setter i et hyl dersom en av søsknene er for hardhendt under lek. Det er ikke sikkert dette fungerer på alle hunder. Dette tipset fungerte overhodet ikke på Boris. Han tok det som at vi bare ville leke ennå mer. At vi isolerte oss fra han, fungerte mye bedre for vår del.
Mulig uvane
-Når det gjelder uvanen vi nesten holdt på å gi Boris. Det med å ta han ut for å tisse hver gang han begynte å bite mye, løste vi veldig enkelt. Vi satt han i valpegrinden, ventet til han ble rolig, for så å slippe han ut og la han gå til døren selv. Eventuelt lede han til døren, hvilket vi måtte i starten. Nå har det løsnet, og Boris går til døren når han må tisse.
Ikke gjør brå bevegelser
Det aller siste lille tipset jeg vill gi omhandler det å nøkke til seg hender og føtter. For all del, ikke gjør noen brå bevegelser, dra til deg hender, føtter eller jakkearmer. Det gjør saken verre. Det er fort gjort å dra til seg armen i ren frustrasjon eller sjokk. Tro meg. Jeg har gjort det selv. Jeg husker jeg satt i et teams-møte, og skulle akkurat til å svare på et spørsmål i møtet. Jeg slo akkurat på mikrofonen, og før jeg rakk å si noe, så hang den en boxervalp i leggen min. Jeg satt i et brøl og trakk til meg foten. Brølet hørte alle i møtet for å si det sånn. Og Boris ble ikke akkurat rolig av at jeg trakk til meg fotet og satt i et hyl.
Ha ha ha, jeg får ennå spørsmål fra mine kollegaer om de blir å få høre et brøl i møtet ;D