En liten milepæl i Boris sitt liv fant sted 26.juni.2024. Første dagen på valpekurs!! Kursholder Kristine Strøm fra Narvik hundesenter ledet oss på denne dagen gjennom tematikken vedrørende hundens behov, belønning og tankesett. Å oppsummere kurset vill jeg ikke gjøre her. Det med tanke på at det helhetlig sett er bedre å ta kurset hennes selv, også har jeg ikke gå god hukommelse. Likevel, det jeg vill gjøre er å raskt legge fram ting jeg bet meg merke i. Temaer som jeg fant interessant, og som vi må tenke enda mer på, når det gjelder treningen med Boris.
Teoridelen:
- God ide å kartlegge mål i hundetreningen:
Det førte handlet om å definere og kartlegge hva som er viktig for oss i hundetreningen. Hva er det viktig at Boris er god på i forhold til hva vi skal bruke han til. Jeg tenker at jeg antagelig vill skrive ett innlegg om akkurat dette. Hvilket antagelig kommer ut førstkommende mandag (01.07.2024). Dette er nemlig noe jeg har tenkt på, men ikke nødvendigvis spesifisert veldig tydelig. Jeg vet hva jeg vill at jeg og Boris skal oppnå sammen, men jeg har ikke definert hva som er viktig for at vi skal komme oss dit. Dette må jeg gruble litt mer på. Uansett. Det neste temaet omhandler utfordringer på veien til målet. Jeg snakker selvsagt om å….
- Kjenne sin egen hund og dens stress
Å vite når hunden er overstimulert eller understimulert er særdeles viktig. Det som skjer dersom vi bare pøser på med trening hele tiden er at stresset til hunden øker, hvilket medfører at hunden kan bli helt tullerusk I den forbindelse ble det påpekt at det å kjenne hunden sin godt er særdeles viktig. Noen hunder tåler mer stimuli enn andre. Dette er noe jeg merker veldig godt når jeg eksempelvis sammenligner Boris med min Labrador Theo. Boris blir ekstremt lett overstimulert. Mens Theo var litt mer mottakelig for alt. Jeg kalte han ofte for en sosial diamant. Han fikk liksom aldri nok av folk. Uansett, det som ofte hender med Boris, nå han er overstimulert eller understimulert, er at han begynner å bite oss i buksebena eller i båndet. I starten, når vi fikk han, så var det veldig vanskelig å se om bitingen i buksebena var fordi han var overstimulert/sliten eller fordi han bare var/er valp. Nå, når han begynner å bli større, så er det mye lettere å se tegnene på at han er sliten. Det som ofte hender er at han retter fokuset på noe annet enn oss. Energinivået er det samme, men konsentrasjonen er tapt. Vender vi ikke nesen hjemover da, så får vi en hund som biter oss i bena før vi rekker å si ”Menneskelig tyggeleke”. Jeg synes Kristine Strøm illustrerte og forklarte denne typen hendelse veldig fint. Jeg kan nok ikke forklare like bra meg jeg kan forsøke.
Over ser du de forskjellige hendelsene som gjerne kan oppstå dersom man skal gå en tur midt i byen. Det som skjer når hunden eksponeres for alle disse forskjellige hendelsene, er at stresset bate øker og øker. Den røde linjen illustrerer dette. Dersom man bare fortsetter å kjøre på til man kommer hjem, så er hunden i besittelse av så mye stress at den ikke vet hva den skal gjøre. Resultatet av det er at den eksploderer på tur hjem eller når den kommer hjem. I den forbindelse er det vår jobb å hjelpe hunden med dette. Dette handlingsforløpet kan gjenspeile seg veldig i Boris for 1-2 måneder siden. Nå gikk vi ikke inn på så veldig mye om hundens stress og stress-signaler, men det ble nevnt enkelte tips for å redusere stresset på tur. Eksempler var å la hunden snuse, gi den noe å tygge på eller fjern hunden fra situasjonen. Dette er tiltak vi veldig ofte er nødt til å benytte oss av med Boris. En fjerte ting vi prøver å fokusere på er tidspunkt. På hvilken tid av døgnet er vi i parken. Dette avhenger veldig av dagen, men en regel er gjerne at vi ikke drar på de mest folksomme tidene eller dagene. Eksempelvis lørdag og søndags formiddag, eller rett etter skoletid. Dersom vi drar i parken på disse tidene, er det da viktig at vi; For det første er der en kort stund. For det andre unngår å la Boris hilse. Og for det tredje har med gode belønninger som er stressreduserende. Med andre ord ikke leke, men heller godbiter og/eller tyggeben.
- Belønning
Dette bringer oss inn på en annen tematikk, som ikke bare er viktig generelt, men også for første kursdags praktiske øvelse. Jeg snakker da om belønning. Grovt sett var det fire former for belønning som kunne brukes i treningen. Disse var godbit, leke, ros eller kos og til slutt det hunden vill.
Med ”det hunden vill” menes eksempelvis snusing på bakken. Ligge å snage på en pinne ol.
I den forbindelse kom det fram at hunden gjerne belønner seg selv mer enn vi tror. For eksempel når den bjeffer på en forbipasserende. For hunden er dette selvbelønnende fordi hundens ønske er å jage personen bort. Når personen har gått fordi legger hunden sammen handlingen med belønningen av å ha greid å få denne personen vekk.
Eventuelt, dersom man lar hunden dra seg bort til en fremmed. En fremmed som vill hilse, verd å merke. Hunden legger handlingen ”dra i båndet” betyr ”jeg får hilse på personen”. Det er egentlig veldig enkelt, men det er ikke alltid vi tenker over det som hundeeier. Jeg vet at jeg antagelig har latt Boris få dra seg bort til fremmede, hvilket det er slutt på fra og med NÅH. Fortsetter jeg å gjøre denne feilen, får jeg en tung hund som jeg ikke greier å holde igjen.
Teori i praksis
Etter en meget innholdsrik teoridel beveget vi oss ut for å sette teori i praksis. Dagens praktiske øvelse var sladretrening og litt ro-trening. Sladretrening i seg selv er veldig enkelt, men samtidig uhyrlig viktig. Konseptet går ut på at hunden ser en annen person, du sier belønningsordet og hunden får godbit. Formålet med denne øvelsen er at hunden skal assosiere andre hunder, mennesker eller distraksjoner med at det skjer noe godt hos eier.
Når vi skulle øve på dette sammen med Boris på banen, så skjønte jeg selvsagt, før vi startet, at Boris kom til å trekke i båndet mot de andre valpene. Hvilket han gjorde uten tvil. Boris sin utfordring omhandler er passering av andre hunder. Det i tillegg til andre mennesker som, enten kommer dirkete til oss for å prate, eller som ser tar kontakt med han uten å spørre oss. Folk som eksempelvis strekker ut hånden eller sier ”ååååh, så fiiiin gutt”. I slike situasjoner går han fr 0 til 100 på 2 sekunder. Derfor ble jeg så glad for at vi faktisk ble med på dette kurset med Boris også. Dersom vi ikke hadde blitt med, så hadde vi nok ikke fått den påminnelsen om at sladretrening må gjøres mye av. Vi har fra tidligere av jobbet med det, men ikke nok.
Vi fikk i tillegg en påminnelse om godbitsøk når vi snakket med instruktøren, hvilket var så bra hun sa. Jeg hadde jo helt glemt av det. Vi bruker det en god del når vi er ute i byen. Når jeg eksempelvis på å plukke hundebæsje. Det jeg gjør er at jeg ber Boris sitte i ro et øyeblitt (når jeg finner frem bæsjeposen), før jeg så lar han snue etter godbiter på bakken (når jeg plukker bæsj). Dette er supereffektivt. Kommer det folk forbi, når jeg plukker, så er han opptatt med godbitene. Så lenge folk ikke kommer direkte bort til Boris så går alt superfint. Offfff, så skal det sies at det har hendt. Jeg hadde akkurat plukket opp en relativt bløt hundebæsj, så kom det en gammel mann gående mot Boris. Jeg hadde løkken til båndet rundt håndleddet jeg hadde hundebæsjen i. Mannen kom fra venstre, jeg hadde hundebåndet rundt høyre håndledd. ”ÅÅÅÅH, så fiiiin gutt” sa mannen. SKLÆTT, sa bæsjen mot venstrearmen min. Denne hendelsen viser viktigheten av sladretrening. Mer sladretrening gjør at jeg unngår slike hendelser. Ønsket scenario er at Boris ser mannen og sladrer til meg om det. Nå vi har nok en del jobb å gjøre der. Avslutningsvis i kurset trente vi litt på å finne roen og i tillegg ta en parr sett med ”BLI” når de andre kursdeltakerne hadde dratt.
BILDE
Med det sagt er det kan jeg kanskje avslutte med å legge fram noe som gjorde det litt ekstra gøy å være på kurset. Til sammen var det fem valper. Boris og broren Robert var 2 av disse. Utrolig gøy. Kan ikke vente med å se hvordan de begge utvikler seg. Robert er bare en supergod valp, men noen herlige eiere. Så dette skal bli gøy. Supert kurs, engasjert kursholder, nydelige valper og fantastiske eiere. Ser fram til 04.juli.2024. Da blir det en ny dag med kurs.
Sikkert moro å holde på med når man har hund. Og den så veldig søt ut også 🙂 At kurs er viktig for å få en fin hund er jeg sikker på. 🙂
Det er ikke bare moro, men også givende. Jeg personlig får en stor mestringsfølelse etter en treningsøkt med Boris.